søndag 24. januar 2010

Gjesp :o

Nu er den vidunderlige hviledagen hvor tiden står stille, snart over.. Helgen kommer godt med for slikt et utpreget c menneske som meg, da jeg har fåt tatt igjen litt tapt søvn. Men akk i morgen er det på`n igjen.
Må si jeg er en smule lei av at samfunnet kun skal være beregnet for A mennesker. Fra klokken sju/åtte om morgenen forventes det at flittige borgere skal spretter opp for å holde samfunnet i gang.
For et menneske som foretrekker å tenke på å våkne ved ti tiden, hvordan tor du det da føles å bli tvunget til å sprette opp før solen titter frem?? hm? hm? IKKE spesielt årleit skal jeg si deg! La meg poengtere at jeg er på grensen til å være et c menneske, som legger seg til rimelig tid men sover desto lenger om morgenen! Så hadde det vært sant dette med skjønnhetssøvn, så ville jeg vært miss universe for lenge siden! Samtidig er jeg en smule morgengretten, så den første timen etter jeg har våknet trenger jeg en time alene for å kunne trekke på smilebåndet.
Da jeg for tiden er i praksis og skal trene på å tjene samfunnet(og bla,bla..), må jeg si jeg "får kjørt meg" om dagen. Ikke det at jeg ikke trives på stedet, nei det er alle tiders supert sted og jeg lærer masse.. Det er mer det at søvnrutinene virkelig er snudd på hodet! I slike stunder tenker jeg det er godt å bo alene. vekkerklokken uler fire timer for tidlig kl 06.00 omtrent hver dag, og jeg spretter halvdød opp av senga pottesur og med tåkesyn. Det må være helsefarlig å stå opp så tidlig! Øynene stikker og væsken inni øya har skiftet form til klister. Altså kroppen stritter for fullt i mot denne forferdelige behandlingen. Det er vel ærlig talt viktig å lytte til kroppen når den sier i fra??? Slik jeg har forstått det så er kroppen ganske unik på å si i fra om det er noe galt. Så når den sier klart og tydelig i fra: GÅ OG LEGG DEG IGJEN, er det en styrkeprøve å stritte i mot.
Men jeg klarer det omsider, dog blir en smule hissig sjåfør da smilebåndet ikke har myknet før jeg ankommer arbeidsstedet.

Alle dere b og c mennesker der ute: vi må holde sammen! jeg snakkker revolusjon! Ja til et mer tilpasningsdyktig samfunn nå!

Lenge leve søvnen!!!

Ha en fin uke folks! Og God natt :)

søndag 10. januar 2010

I`m back!!

Jadda, nu er jeg tilbake alle kjære følgere, fans og groupies... Jeg tok meg rett og slett en liten ferie fra det interaktive samfunn...Så til alle mine store fans ute i den store vide verden, SORRY!! Håper jeg blir tilgitt for fraværet i den interaktive verden den siste tiden.
Selv om jeg har fått inntrykk av at jeg har blitt savnet her inne, så kan jeg anbefale på det sterkeste å ta en liten pause fra den digitale verden. Hvorfor?? Jo, fordi det er ganske fint å oppdage at bak facebookstatusene, og bloggene så gjemmer det seg koselige mennesker.

Anyway, det er nytt år med nye muligheter :) Frisk start, og 09 er enten glemt eller fortrengt. Nyåret gir rom for refleksjon og vage løfter.
De nærmeste minner fra det forrige år rettere sagt julen er følgende; alkohyler, litt for trange nylonstrømpebukser, småkaker, medisterkaker og ribbefett som ennå ikke er helt ute av systemet. Jaggu godt reklamebransjen er proppfull av gode råd om hvordan bli kvitt dette fettet, selv om jeg er relativt sikker på at dette kun er ondsakpsfulle insspill som bombaderer alle kvinner med dårlig samvittighet. Tror jeg nevnte i et innlegg tidligere at jeg har relativt store bryster, vel la meg si at disse er helt proposjonelle i forhold til resten av kroppen, så mulig jeg kunne dratt nytte av en eller annen kur.

Men når det gjelder ribbefett og kurer (som egentlig kun slanker lommeboken) så velger jeg å utsette dette noe lenger. Kroppsfett kommer nemlig godt med i disse vintertider. Du har kanskje observert at det er en smule guffent for tiden?? Så når det nu er minusgrader er jeg godt utstyrt med naturlig isolasjon :)

Bilen derimot er ikke isolert, men putrer allikevel (med litt starthjelp) tålmodig fra A til B. Støtdemperene har imidlertid sagt farvel, noe som har ført til mildt sagt hopp og sprett i setet. Så møter du en sort oppskrapet litt sliten golf, men en hoppende sjåfør som skaller i taket, Well Thats moi!!

Når det gjelder nyttårsforsetter har jeg kun ett, og det er samme som i fjor følgende; Se positivt på tilværelsen. Så for tiden ser jeg på tilværelsen slik; jaggu godt jeg er isolert i kulda, og at bilen faktisk frakter meg fra A til B :)

Så dagens moral folkens: tenk poitivt!!!

Peace and love folks :D

P.S: Til dere som blir stresset og hyperventilerer over at denne fabelaktige bloggen ikke er oppdatert, så lover jeg å være flinkere, sånn ca en eller to ganger i uken fra nu av ;)