Novembertanker.

(Kong Carl på terassen en sen sommerkveld. )


Når jeg nu sitter under ullpleddet litt småfrossen en sen novemberkveld, drømmer jeg lett om varmere tider. Kan vel ikke akkurat si at sommeren i år var av de beste, men det er vel nettop derfor at savnet etter en sen varm sommerkveld blor så stort. Prøver å lukke øynene og se for meg sommeren på sitt beste: Jeg har da planet ut i en hengekøye i "bohemhagen" min, er lettere solbrent og passe sliten etter en lang dag på sjøen. Tiden står stille, har ingen kjedelige planer, men tar livet som det faller seg og nyter øyeblikkene.
Mmm det er godt å kunne drømme seg litt bort denne kjedelige mørke kvelden, hvor prokastinering er det eneste som gjelder av gjøremål.

Men det vel en smule for tidlig å vente på sommeren. Og skal jeg være helt ærlig så er nok ikke det ovennevnte spesielt sannferdig. Sommeren dreier seg mer om følgende: 1: Vente en evighet på solskinn og at varmesstokken skal passere 20 grader. 2: Når Solen endelig kommer, så forandrer den blåhvite huden min til å bli sviende ildrød. 3:klø seg i hjel av 1 mill myggestikk. 4: klage enten over at det kaldt, eller at det for varmt.

Så i stedet for å dykke ned i det urealistiske drømmeland, så må jeg heller glede meg over at det snart snart er jul, eller advent hvertfall :) (Selv om handelstanden skal ha det til at julen er er NÅ, løp og kjøp!!) Da følger mye førhjulskos(ehem stress), og før vi vet ordet av det så er det julaften, og alt som står på ønskelisten blir pakket opp :D (ja til og med de gusjegrønne sokkene)